tirsdag 14. august 2012

Vår Autist!



Dette skrev jeg for snart 3 år siden, men velger å legge ut til nye lesere som sitter i samme situasjon som oss. Jeg deler her noen ord som går på, hva forventninger gjør med oss...














Hvorfor 




..tar det 
så mange år
 før man skjønner 
at alle disse dager 
som kommer
og går 
er selve livet.


Syv år har snart gått,
sønnen min fungerer så mye bedre en før.
Men er fortsatt fungsjonshemmet..!!

Det har tatt meg syv lange år å bli kjent med mitt barn.. 
nå begynner jeg å kjenne at vi kommer videre, 
og at jeg har lyst til å leve igjen.
At alle disse dager som kommer og går er livet.. 
er vanskelig å ta til seg når en har et barn som er anderledes og som krever mye av deg. 
Sorgen er stor, og alt blir så anderledes..

Alt vi skal gjøre må planlegges, grunleggende. 
Vært besøk som kommer, må forberedes..
Hvert tredje time, er det mat
Alt han spiser må være gjennomtengt riktig.
Alt må være i faste former og rutiner.
osv osv... men det går..
Bare at jeg passer på!
Hvert minnut
Hver time
hver dag

Livet forandrer seg totalt.
Alle dine verdier som du trodde var viktig, 
er borte..!
Mer en noen sinne ønsker jeg bare god kommunikasjon, 
forståelse og en familie rundt meg 
som danner en ring for å beskytte mitt barn....

Men det var der jeg gjorde feil.
Jeg skal ikke forvente meg at familie og venner skal stille opp for oss. 
De hvet ikke hvilken sorg vi går igjennom, 
og hvor mye arbeid det ligger i å ha 
et barn som er anderledes...
Jeg kan ikke forvente det.
Man må selv erfare 
for å skjønne, sa min Mor bestandig.. 
Det er trist, men  sant. 

Etter at jeg har sluttet å forvente at famile og venner skal stille opp å være der, 
er dagene blitt lettere.
Det er fortsatt en tristhet i meg som ønsker at...

Men jeg har min familie å ta meg av
Så livet må gå videre. 
For jeg må huske.. 
At alle disse dager 
som kommer og går, er selve livet.
Og jeg må gripe tak i de nå, 
For jeg er jo heldig som har en sønn 
som ikke hadde språk, 
men i dag kan se på meg og si;
- Du er det vakreste som fins, mamma. 
Og jeg elsker deg...

Jeg er heldig. 


Ikke alle får oppleve det!
Men det krever å komme dit...



Vår Sønn
Min Blomst








Birgitte  



10 kommentarer:

  1. Det å sette ord på følelser kan være vanskelig... Vil bare si at ditt innlegg var naturlig, ekte, jordnært og fint. :)
    Flott gutt! :)
    *Klem til deg*

    SvarSlett
    Svar
    1. Tuuusen TAKK!!
      Det var gode og varmende ord !
      TAKK, og klem til deg og ;O)

      Slett
  2. Kan vel egentlig bare si amen til dette...du har så rett i det du skriver...så får man bare sette ekstra stor pris på det når man opplever gode ting fra andre mennesker;) Stor klem til deg og din skjønne familie;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja ikke sant, og en blir så glad over gode ting som skjer som en ikke hadde forventet ;O)
      En STOR klem til DEG og din Nydelige familie ;O))))

      Slett
  3. Et nydelig innlegg Birgitte<3 Og jeg blir rørt når jeg leser om ordene du får høre, jeg har erfart og jeg vet hvor lang denne veien er.

    Vi ble tilbydt en fagdag på barnehabilliteringen, for oss og hele nettverket (familie, skole, og alle andre instanser vi er i kontakt med) rundt oss og Alexander. Det var først da jeg følte at de rundt oss (familien spesielt) virkelig begynte å forstå de utfordringene Alexander og vi hadde daglig. Det var en utrolig lettelse, og selv om ingen av de forstår alt så har de lært seg å høre på oss og ikke gjøre seg opp sine egne meninger.

    Håper dere har hatt en positiv dag i dag,
    legger igjen en god og varm klem til deg i kveld:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du er utrolig dyktig må jeg si. Du får jo det så bra tillrettelagt for A... Han er heldig som har deg til Mamma ♥
      Det beste er å kunn forvente noe fra en selv, og la andre overraske oss med sin omsorg og omtanke om de kjenner for det....
      Her går ting fint nå..men det snur fort. Så vi nyter dagene mens vi kan ;O)

      En varm hilsenog klem til deg og ♥

      Slett
  4. <3
    Ja, Birgitte jeg nyter siste rest nå.
    Min utvalgte overasket meg med en Aalborgtur denne helga.
    Håper på oppholdsvær så jeg kan gå på stranden i Blokkhus.Må bare plukke litt stein.
    Det er nyelig og venodig å lese om Blomen din.
    Barn med andre behov både gir og tar mere en andre barn, og så får de oss til å tenke på hva som egentlig er viktig her i livet.
    Gleder meg til et gjennsyn<3
    Stor klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Så godt at du har en som putter deg i senter og overrasker deg slik. Det er deg vell vell unt ;O)
      Ting går bedre her nå. Vi overvinner noe, og møter på nye utfordringer hele tiden. Men hvem sa at livet skulle være enkelt ?
      Vi klarer oss ;O)
      Gjennsyn må vi snart få til !!
      Stor klem til deg og ♥

      Slett
  5. Hei Birgitte.
    Tenker på deg og dine- vet ikke helt hvor tiden blir av, men håper vi får til et treff snart- om det blir her eller der. Har linket til deg i dag i anledning at du fikk de lekre røde kjøkkenfrontene..og kanskje finner noen bloggen din som trenger å lese det du skriver akkurat her? Husker jeg syntes det var vanskelig å lese det da du skrev det første gang- men nå har jeg erfart og opplevd at du desverre har helt rett i det du skriver her..det positive er at livet blir lettere-tross alt- å leve når man har forsont seg med at noen forventninger skal man bare slippe fra seg. Stor klem til deg og dine!!

    SvarSlett
  6. Et meget gripende og vakkert innlegg som rørte meg langt i sjelen :o) Klem fra Sol

    SvarSlett

Takk for hilsen !
Det er så hyggelig at du legger igjen noen ord ;O)